sminket.

det blir alltid feil, når du ler og når du smiler, når du forteller historiene dine; det er så flaut, jeg får magekramper; så flaut er det noen ganger og jeg sier det til alle, til og med deg om du måtte fiske etter det, at alt bare virker så innmari tåpelig og vi sier stakkars deg og så ler vi, alle sammen. men egentlig skulle jeg bare ønske jeg var som deg, du virker så fri, men så ser jeg at jeg er som deg jeg også, bare at jeg er begge deler, jeg er offeret og forbryteren på samme tid, og nå har jeg fått nok.