ingen seil og ingen vind.

jeg skulle så gjerne skrive en lang tekst nå, en sånn der man får frysninger på ryggen av fordi den er så sannelig, en sånn der tekst du vil ta så mye innover deg at du nesten glemmer hvor greit det er uten all denne vinden og ikke å føle så mye hele tiden, men som får deg til å ville prøve disse skoene jeg går i, bare fordi at du vil jo også kunne skrive noe så vakkert om noe så grusomt. den ville overbevise deg om at alt er bedre enn seil uten vind.

stormforelsket. denne teksten skulle være om et møte med et menneske som ga meg et hav av følelser jeg ville seile på, et slikt på-godt-og-vondt-hav som jeg ikke ville nøle med å krysse, du vet, når vinden treffer deg forfra og du må ta omveier, til høyre og venstre, og høyre igjen, for så å gjenta prosedyren og liksom komme deg uhyre sakte fremover. gjennom denne reisen, kanskje mellom hver gang jeg byttet retning, lot seilet slå over til andre siden, ville jeg kjenne på følelsen av å ville legge hånden min i din, jeg ville lengte etter en sånn type varme som bare eksisterer når du kysser meg bak øret, litt sånn bakover og så litt til høyre; det kiler litt. du vil aldri bomme, det ville jeg vite, for neste gang seilet slo over meg og jeg kastet meg til ripa på den andre siden, ville blodet mitt strømme, enda mer intenst, og jeg ville elske følelsen av å elske deg, og jeg ville bli sikrere en noen gang på at hva som helst, ville jeg være i stand til å gjøre, bare for å høre deg puste, å høre deg puste i takt med meg, eller jeg med deg, at de to tingene skulle være de samme. medvind.

jeg ville visst at om det var nødvendig ville jeg gjort alt for å være med deg, men jeg ville ikke behøve å gjøre det, for det ville ligge i underbevisstheten din, som i min, og vi ville hatt det fint sammen og hjertet mitt ville hoppe, bare sånn bittelitt, hver gang du åpnet munnen, og du ville sagt akkurat det du ville, og jeg ville tenke at dette havet, det var en seiltur likevel, og at kampen mot vinden bare var en drøm.

men slik er det ikke og slik vil det aldri bli. ikke engang et vindkast eller to; verken mot eller med. sannsynligvis har jeg ikke engang seilene i behold.

bilder: annette pehrsson (http://blog.annettepehrsson.se/)
Følg min blogg med bloglovin